Magisk...

I januar i fjor ble jeg kjent med ei fantastisk jente når lillegutt begynte i barnehagen. Sønnen hennes begynte likt sammen med Teodor. Det er bare noen mnd i mellom de, men helt fra starten klikka vi bare helt. Delte erfaringer om guttene og bare pratet sammen, vi forsto hverandre på alle måter og delte erfaringer.
Men først tidligere i år fikk vi ordentlig kontakt og fikk vekslet tlfnr og møttes til lunsj.
Da gikk skravla i ett som vi alltid skulle kjent hverandre. Helt fantastisk!
Vi har innsett hvor utrolig like vi er og forstår hverandre på alle måter. Hvor herlig er ikke det å få en livs venninne...
Nå venter de dems andre barn, og i går var jeg innom en tur og ble bedt på frokost.  Da fikk endelig kjent sparkene fra magen hennes... og det var helt magisk <3
Hvor utrolig følelse det egentlig er, som man bare glemmer..
Jeg hadde selv et risiko svangerskap så hadde litt problemer, da tenker man ikke så mye,  men nå innså jeg hvor hvor herlig det var, og at jeg var heldig som fikk oppleve det. Gleder meg allerede til neste nurk <3

Selvtilliten min er ikke helt på topp om dagen, føler ikke jeg finner helt meg selv.
Men her om dagen var jeg og min gode venninne på lunsj og tok en kikkerunde og endte opp å prøve klær. Jeg har lenge slitet med å finne noe, før det føltes ut som det var en engel som bare falt fra himmelen. Da fant hun ut akkurat stilen min, farger osv. Hun fortalte at jeg måtte tro på meg selv og kle meg etter den jeg er og at jeg er fin akkurat som jeg er. Hvor fantastisk er ikke det - og virkelig forstå hverandre på alle måter <3
Så nå har jeg fått helt annet syn på meg selv, selv om det tar tid..
Jeg har skjønt at dette er en livsendring å endre seg selv på alle måter, og at det er viktig å godta seg selv og ta til seg det positive man hører fra andre!

Dette er vært en fantastisk reise i livet mitt av å få møte og bli kjent med henne. Jeg har funnet meg en livs-venninne og det er jeg takknemlig for, hun får meg til å føle meg hel <3

Tenk å heldig jeg er.. <3